Inneholder spor av murul-bloggen
Av 10. juni 2013 Les mer →

Godt skodd i norsk beksøm

For ei tid tilbake kom jeg over et par fantastiske sko hos Fretex i Fjordgata. Ikke i min størrelse, men til halv pris på ombygningssalg, kr. 64,50, kan man spandere på seg et par skjønnheter i museumskvalitet. (Og alle bør jo ha et lite heimemuseum med vakkert og godt handverk, så klart).

Denne skotypen var svært vanlig i bruk i alle fall opp gjennom mellomkrigstida. Da var det ennå sånn at folk flest hadde jobber som holdt dem mye på beina, og mye av persontransporten foregikk til fots. Skotøyet måtte være funksjonelt og, ikke minst, holdbart. Pussig nok er det ikke lett i dag å finne den presise betegnelsen på denne skotypen. (Som så mye av vår nære historie og kultur som forsvinner ut bakdøra mens vi tufser litt tafatt i riktig gamle dagers kulturminner, eller dyrker nærhistorias store helter og forunderligheter, har den, for fotfolket(!) svært viktige handverkstradisjonen skomakeri forsiktig tusla seg ut av historia.)  I Boe, Liv Hilde og Ingrid Lowzow: Det gamle skomakeri fra 1989 betegnes en liknende modell som halvturist. Det kan vel ikke stemme helt, neppe var vel store deler av den mannlige befolkninga i Norge på den tida definert som hverken hel- eller halvturister. Kanskje er en brukbar betegnelse rett og slett snørestøvler.

Slik skoa kom fra Fretex

Slik skoa kom fra Fretex

I alle fall, disse støvlene, som vi nå kaller de, er jo strengt talt et fabrikkprodukt, stelt i stand på «Skofabriken Jarl» i Trondheim. «Jarl» vart antakelig starta en gang på begynnelsen av 1900-tallet. I 1911 var Bergens-firmaet G.C. Rieber eier. I følge Throndhjems Adressebok for 1917 holdt fabrikken da til i Thomas Angels gate 5, men i 1923 blei fabrikken i Trondheim nedlagt, og alt utstyret, og navnet, flytta til Riebers skofabrikk i Dale. Mer om Dale-fabrikkens historie finner du her. (På denne tida fantes de et utall skofabrikker rundt om i landet, bare i Trondheim var det f. eks. i 1923 minst 5-6 virksomheter som kalte seg skofabrikker (og mellom 150 og 200 vanlige skomakere!)

Støvlene fra Fretex blei altså, med all sannsynlighet, laga i Thomas Angells gate 5 en gang før 1923. I starten av mekaniseringa av skomakerfaget var svært mange av de såkalte skofabrikkene helst å betrakte som større verksted med noe maskinering. At «Skofabrikken Jarl» i Trondheim neppe var noen diger bedrift, ser vi av det faktum at det i samme gården i nedleggelsesåret, foruten en del leiligheter, befant seg en bilforretning, en kolonialgrossist, A/S Hermetikfabrikernes fællesindkjøb, avdelingskontoret til et annet A/S med ukjent virksomhet, samt en «Automobilgarage» , det vi i dag ville kalt et bilverksted, i bakgården. Og vi ser at disse støvlene er prega av handverksmessige kvaliteter i materiale og arbeid som sier oss at den/de som har framstilt de har vært nære produktet i framstillingsprosessen.

Fóret med modellnummer og størrelse

Fóret med modellnummer og størrelse

Disse støvlene har som hovedkonstruksjonsprinsipp beksøm. D v s at overlæret er bretta utover og sydd gjennom yttersålen(e). (Mange blander dette med randsøm, hvor overlæret er bretta innover, sydd fast i ei rand, som så igjen er sydd fast til yttersålen. ) Beksøm er forøvrig et genuint norsk bidrag til det internasjonale skomakerfaget, og teknikken betegnes som Norwegian welt på engelsk, og f. eks. Norvegese på italiensk. Tøft!

Sømmene på overlæret («nåtlinga») er selvfølgelig utført på maskin, men trippelsømmen er sydd rand for rand, og utførelsa er svært flott, med en tykkere tråd i midtsømmen for dekorativ effekt.

Amerikansk postkortreklame for  hesteskinnssko

Amerikansk postkortreklame for hesteskinnssko

Det er vanskelig å si hva slags lær som er brukt i overlæret. Det kan være hestehud, som blei regna som overlegent i stabilitet og slitestyrke, men like gjerne kuhud, som nok var vanligere. Læret er i alle fall av førsteklasses garving; stabilt og sterkt, samtidig som det er forholdsvis tynt og mykt. Skoene er helfora, med mykt kalveskinn. Foret utgjør også på originalt vis avslutninga av skaftet, og er sammen med sømmen og hælformen med på å gjøre dette til noe mer enn et par ordinære arbeidsstøvler, dette har nok vært forholdsvis fornem fotbunad.

For oss som vokste opp på femtitallet er beksømsko gjerne, og altså feilaktig, synonymt med skisko. Mange har også antatt at den firkanta tåboksen på disse støvlene skulle bety at de har vært laga som skisko. Feil. I norsk (og nordisk?) skotradisjon har den firkanta tåboksen vært helt vanlig på litt kraftigere sko/støvler. Riktignok kunne slike støvler også brukes på ski, men de blei ikke eksklusivt laga for denne bruken. Sparebeslagene på sålen og mangelen på bindingsbeslag forteller at disse støvlene aldri har vært utsatt for så røff bruk.

Pussa og stelt, nesten som nye

Pussa og stelt, nesten som nye

I dag er det ikke lett å få tak i støvler av denne kvaliteten, uten at man kan legge en 30-40.000,- på disken til en av de gjenværende eksklusive skomakerne som driver med skreddersøm. Du kan jo f. eks. stikke innom kongelig støvlemaker Lobb i St. James Street neste gang du er i London. Men noen få produsenter, gjerne i USA , lager lignende modeller, gjerne kalt work boots eller dress boots, alt etter bruksområde. Disse er bygd etter de samme solide gamle skomakerprinsippene, men er nok sjelden så finslig og pent gjort som støvlene fra Skofabriken Jarl.

"Baker's Travellers", en variant av White's Semi-Dress boots.

«Baker’s Travellers», en variant av White’s Semi-Dress boots.

Skrevet i: Fra murulbloggen, Ha på, Sko

Kommentarer er stengt.