Inneholder spor av murul-bloggen
Av 30. januar 2014 Les mer →

Skiltmaling

Handverk

Handverk

Når man beveger seg i urbane strøk  i dag blir man gjerne overvelda av signaler  og beskjeder fra svære mengder skilt og reklamer. Til dels blinkende og lysende vil de ha oppmerksomheten vår retta mot sine som  oftest  kommersielle budskap. Mange ganger kan dette være så overveldende at alt blir en eneste sansegraut, og  alle budskap og fristelser forsvinner i den grauten, mens vi stenger av for å beskytte sanseapparatet vårt mot overbelastning.

Unntatt ekte neonskilt, hvor sjølve lysrørene fortsatt formes handverksmessig, er disse oppmerksomhetskreverne gjerne framstilt industrielt i store opplag eller ved dataassistert konstruksjon. Dette gjelder uansett om materialene er plast,  glass eller metall.

Viss vi ser bort fra emaljeskilt og en del trykte glass- og metallskilt (som også var mer handverksmessig framstilt i tidligere tider), var de fleste av disse skiltene handmalt og handlaga helt fram til 1980-årene, enten det gjaldt firmaskilt, reklameskilt, bilreklame eller f. eks. salgsplakater. Utover 80- og 90-tallet forsvant nesten alt handarbeid til fordel for sjablonger, billige lokale trykkmetoder og datagenererte  maskinframstilte vinylbokstaver/skilt.

Trondheimsk forretningsfasade i 1950

Trondheimsk forretningsfasade i 1950

De moderne metodene har sjølsagt mange fordeler. Oppsummert er de rimeligere, raskere, masseproduserende, og, ikke minst, de krever lite innøving av de som bruker produksjonsutstyret.  Riktig nok må  man lære seg å bruke datamaskinprogrammet og stille inn og justere vinylskjæreren. Men man må ikke bruke minst fire år på å tilegne seg material- og redskapskvaliteter og  arbeidsteknikker,  i tillegg til de estetiske og visualiseringstekniske kunnskaper også  dagens grafiske designere må inneha. Men dagens metoder for skiltframstilling har begrensede uttrykksmuligheter, fordi:

  • Muligheten for bruk av fonter er i stor grad bestemt av utstyrs/programvareprodusenten
  • På et moderne produsert skilt er for eksempel alle r-er helt like, de er klona fra den samme dataalgoritmen.
  • De to første punktene gjelder også for dekorative elementer
  • Fargeutvalget er i stor grad bestemt av materialprodusentene
  • Svært mye av skiltproduksjonen baseres på ferdige maler

Den  gamle handverksmessige måten å framstille skilt på hadde fordeler som lett kan overses i lyset av den moderne effektiviteten.

  •  De gamle skiltmalerne tok nok også utgangspunkt i tillærte standardfonter, men de gjorde gjerne personlige vrier på disse fontene, og ofte utvikla de til og med sine egne fonter.  Og en skiltmaler, uansett hvor dyktig han var, malte aldri akkurat den samme r-en to ganger.
  • Det som ofte gir mye av liv og karakter til et skilt er bruken av dekorative elementer, som  skyggelegginger, striper, linjer, slynger og ikoniske figurer.  Her hadde de gamle skiltmalerne et bokstavelig talt ubegrenset arsenal å ta av, ramma var egen kreativitet og fantasi.
  • Skiltmaleren  kunne blande sine egne farger, og altså her også velge fritt i et  ubegrensa spekter.
  • Format og utforming kunne i større grad tilpasses det aktuelle bruksstedet og formålet, fordi skiltmaleren aldri var hemma av eksisterende maler og innbygde mønster.
Gavlreklame i Trondheim 2014

Gavlreklame i Trondheim 2014

Oppsummert kan vi si at moderne skiltproduksjon er mer rasjonell  og kostnadseffektiv, men  mer industriell og begrensa i uttrykket, ofte prangende, men mye flatere.
Den gamle skiltmaleren hadde et langt større uttrykksregister, og  ikke minst, en mulighet til stadig  å utvikle arbeidet sitt, basert på egen kreativitet og stadig utvikling av handverksmessige ferdigheter. Han kunne altså utvikle, og videreutvikle,  sin egen gjenkjennelige personlige stil.
Med andre ord: Den moderne skiltjungelen er, til tross for et tilsynelatende mangfold, visuelt forenkla i forhold til de gamle handmalte skiltene, som gir et mer mangfoldig,  utfordrende og mye mer spennende visuelt miljø. Og, som jeg ser det, fordelene ved moderne skiltframstilling ligger på avsendersida, mens fordelene ved den handverksmessige skiltproduksjonen ligger hos oss på mottakersida.

Det gamle skiltmalerfaget kan deles inn i noen underkategorier, for eksempel:

  • Butikk- og virksomhetsskilt
  • Gavl/fasadereklamer
  • Leilighetsskilt/plakater
  • Bilreklame
  • Forgylte skilt

Butikk- og virksomhetsskilt  har nok i Norge vært relativt sobre og enkle i utforminga. I større kulturer, med flere virksomheter med behov for mer markant tilstedeværelse, gjerne innafor underholdningsbransjen, har nok skiltmalerne hatt større mulighet for briljere, både i farger og former.
Gavlreklamer, som det faktisk fortsatt finnes noen av, er ett av de områdene hvor norske reklamemalere har kunnet utfolde seg, både med tekst og bilder.

Norsk leilighetsskilt fra 1968

Norsk leilighetsskilt fra 1968

Leilighetsskilt, som salgsskilt, prisoversikter osv. blei ofte tidligere framstilt av skiltmalere, da i enklere teknikker og former. Men ikke så enkle som dagens til dels grusomme handskrevne reklamebukkplakater.
Bilreklamer, altså firmaskilt/reklamer på biler, var etter mi meining noen av de flotteste arbeidene de gamle skiltmalerne gjorde.  Sobert design og harmonisk fargebruk var viktig den gangen. I dag er vel ofte bilreklamen både markskrikers og dårlig designet, dessverre.
Forgylte skilt er mer en teknikk enn en kategori, og oftest brukt som butikk- og virksomhetsskilt. Å framstille skilt ved legging av bladgull på glass var den vanskeligste teknikken i faget, og blei vel bare brukt av spesialister.

Hvem var skiltmalerne?

I Norge har skiltmaling aldri vært et eget fag, men en spesialitet innafor malerfaget.  På 30-tallet blei det faktisk diskutert å skille dette ut som eget fag, det var vel i ei tid hvor skiltmalinga var på høyden, men det blei aldri en realitet.

I dagens Læreplan i målarfaget Vg3 Kompetansemål  finner jeg ikke noe om skiltmaling. Ut fra denne virker det som om malerfaget i dag er begrensa til ut- og innvendig husmaling samt legging av golvbelegg. Men  i alle fall fram til 1980 blei skiltmaling i heftet Yrke og utdannelse omtalt som en del av malerfaget.

I Lærlingeloven for håndverk  fra 1960 oppgis fagprøven for spesialisering innen skiltmaling å være:

1. Et skilt utføres på glass i matt og blank forgylling. Skiltets størrelse 1,00 x 0,60 m.

2. På to stykker kartong males – med lim på den ene og lakkfarge på den andre – etter oppgitt tekst forskjellige tall og skrifttyper. I kartongens ytterkanter trekkes opp linjer eller anbringes annen enkel dekorasjon.

Annonser fra Det norske næringsliv, 1946.

Annonser fra skiltmalere i Trondheim i » Det norske næringsliv», 1946.

De som spesialiserte seg som skiltmalere holdt, naturlig nok, til i de større byene. I Norges håndverkere , Dreyers forlag, Stavanger 1938  er det blant flere hundre malere 18 stykker som oppgir «Skiltmaler» som profesjon, eller «skiltmaling» som spesialitet. Det var nok adskillig fler som tilbød skiltmaling som en tjeneste, av mer eller mindre kvalitet og omfang, men antallet gjenspeiler nok noenlunde behovet for spesialister på området.

De siste 30 årene har det ikke vært mulig å ta svennebrev med skiltmaling som spesialitet, og det er ikke godt å si hvor mange som praktiserer tradisjonell skiltmaling i Norge i dag. Men det er neppe mange med fagbrev på området som fortsatt er i virksomhet.
I firmaet Hauger skilt og bilreklame i Oslo har daglig leder Bård Hauger  mesterbrev som skiltmaler. De kan, i følge nettstedet sitt, fortsatt produsere med tradisjonelle metoder.
I Ålesund har skiltmalermester Reidar Eidskrem spesialisert seg på bladgull på glass, og det finnes sikkert noen flere  som driver med gamle skiltmalerkunster, med eller uten fagutdanning.

Amerika, Amerika

Fins det noe håp om en renessanse for faget?

Da jeg begynte å interessere meg for tatoveringskunsten på midten av 80-tallet, hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg at det i 2014 skulle finnes 5-6 tatoveringsstudio i Trondheim. Men nå har altså den nye tatoveringsbølgen, som starta i Statene på den tida, skylt innover fedrelandet med slik kraft at man nå må leite etter folk mellom 20 og 40 som ikke er mer eller mindre dekorert.

skiltm_bok

Boka alle skiltinteresserte må ha!

De siste årene har interessen for handmalte skilt økt kraftig i USA, og gamle og nye skiltmalere har mer en nok å gjøre. Det undervises på fagskoler, og skiltmalere tar inn lærlinger i virksomheten igjen. I 2013 blei boka  og filmen Sign Painters  gitt ut, her presenteres  25 skiltmalere som er aktive i dag. Det finnes et par laust organiserte foreninger for  aktive i faget, og det finnes egne virksomheter som har spesialisert seg på salg av materialer og utstyr for skiltmalere. Nettstedet Traditional Sign Maker Magazin presenter aktører og prosjekter innen faget.  (Og interessant nok er det noen band mellom skiltmakerfaget og tatoveringskulturen, noen aktører operer innafor begge fagene, og mange av de flotteste skiltarbeidene gjøres for tatoveringsstudioer).

Her på berget har vi jo en tendens til å følge kulturelle strømninger fra USA, på godt og ondt. Interessant i denne sammenhengen: Byrået Sign-fidelity i Oslo, som består av Carl Fredrik Angell og Boris Iochev, sistnevnte med bakgrunn fra Seattle, tilbyr skiltmaling i alle teknikker samt grafisk design, basert på amerikanske skiltmalingstradisjoner.  Et intervju med disse arbeidskarene finnes i netttidsskriftet Spetakkel. Så håpet om at vi kan få se mer av de gamle kunster også her til lands med tid og stunder, bør absolutt være til stede.

Fasadeskilt males i London 2013

Fasadeskilt males i London 2013

 

Et gammelt handverk får skilt fra et gammelt handverk

Et gammelt handverk får skilt fra et gammelt handverk

 

Og til slutt ei oppfordring:

En oppfordring!

!!

Skrevet i: Handverk

Kommentarer er stengt.