Inneholder spor av murul-bloggen
Av 9. februar 2017 2 kommentarer Les mer →

Stereobilder med samisk motiv – et lite bidrag til Tråante 2017

Slutten av 1800-tallet og et lite stykke inn på 1900-tallet var stereobildenes storhetstid. Stereobilder er fotografier tatt med et kamera med to linser med omtrent øyeavstand fra hverandre. Dette gir to bilder med samme vinkel på motivet som det vi naturlig ser. Ved å betrakte disse bildene gjennom et apparat med spesielt vinklede linser, kan man illudere vårt naturlige dybdesyn, og dermed få et tredimensjonalt bilde. (3D er altså ikke noe særlig nytt!).

Stereobildene blei  i stor grad brukt i pedagogisk sammenheng, helst i mer velbemidlede hjem, men også i undervisningsinstitusjoner. Storhetstida falt sammen med ei tid hvor interessen for verden rundt oss, inklusive andre folkeslag og kulturer var voksende. F. eks. ga den store forleggeren Underwood & Underwood i 1905 ut en serie på hele 100 stereobilder fra Norge. Med denne, og utallige andre serie, kunne man foreta sine dannelsesreiser i ei tid før en fikk billige flyreiser slengt etter seg.

betraktningsapparat

Et enkelt og vanlig betraktningsapparat. Det fantes mange typer, også svært avanserte med store magasiner

Det var mange som utga stereobilder, også noen i Norge. Men de fleste og største utgiverne fantes i USA. De mest profesjonelle og pedagogiske trykte gjerne en opplysende tekst på baksida av bildet. Disse framstår i dag som velmenende, men svært ofte nedlatende og til dels rasistiske i forhold til andre kulturer og folkeslag, helt i tråd med tidsånden. Når det gjelder samene ser det ut til at det nok så ensidig er reindriftssamer som er motiv for stereobildene.

I 1879 fant noen ut at ved å montere bildene på en krumma bakgrunn, fikk man forsterka stereoeffekten. (Mange trur at gamle stereobilder har «slått seg», altså ikke riktig). Dette gjør at det er vanskelig å få skarpe skanninger av disse bildene. Bildene er gamle, framstilt ved vanlige fotografiske prosesser, og det betyr at mange av de er i ganske dårlig stand. Her vises de uten korreksjoner.

Jeg samla stereobilder med trønderske motiver i flere år. Når jeg kom over bilder med samisk motiv tok jeg også med disse. Noen finnes i flere utgaver, men jeg har grunn til å tru at jeg har fått med meg det meste av samiske stereobilder. Under viser jeg alle de jeg har samla.

"Lapps and their Reindeer, in the rugged Hills of Tromsdal, near Tromsø. 1902

«Lapps and their Reindeer, in the rugged Hills of Tromsdal, near Tromsø». 1902

-o-

Mange stereobilder viser samer ved gammen eller lavvoen, og skal nok illustrere en slags primitiv heimlig idyll.

Lapps at Home, Herjedalan, North Sweden

«Lapps at Home, Herjedalan, North Sweden»

På baksida er tittelen, i tillegg til engelsk, trykt på fransk, tysk (i gotisk skrift), spansk, svensk og russisk.

-o-

"People og the Frigid North-Lapp Home and Family near Tromsoe, Norway"

«People og the Frigid North-Lapp Home and Family near Tromsoe, Norway»

Dette bildet finnes i to forskjellige serier fra Keystone View Company, begge med samme lengre tekst trykt på baksida. I følge denne er familien kommet over fra Sverige for sommeren. De snakker et språk som er fjernt i slekt med ungarsk, og forfatteren sier seg glad for at de ikke blir tilbudt av reinmelka, for den ser alt for tykk og sterk ut.

-0-

"A Lappland Family and their Summer Home on a Hillside in Norway"

«A Lappland Family and their Summer Home on a Hillside in Norway»

Baksideteksten her forteller blant anna at stedet bildet er tatt ligger nær fiskerlandsbyen Tromsø, og at samene antakelig er de minste menneskene i Europa.

-o-

"Winterdwelling of the Lapp near Tromsø"

«Winterdwelling of the Lapp near Tromsø»

 

Og i samme serie:

"Summer-camp of the Lapp, Tromsø"

«Summer-camp of the Lapp, Tromsø»

Her har høgresida av bildet ovafor gått igjennom en lett forbedringsprosess i et redigeringsprogram, det er altså mulig å gjøre de digitaliserte bildene adskillig mer lesbare.

Digitalt forbedra utgave

Digitalt forbedra utgave

-o-

"Family of Lapps, and their Reindeer, Northern Norway"

«Family of Lapps, and their Reindeer, Northern Norway»

Også med tittel på tysk. Copyright 1892.

-o-

"En ornamenteret lappegamme"

«En ornamenteret lappegamme»

Med norsk tittel, og utgitt av John Anderson Publishing Co. i Chicago.  John Anderson (1836-1910) var født på Voss, og blei en av de betydeligste norsk-amerikanske forleggere og utgivere med de skandinacvisk-amerikanske miljøene som målgruppe. Han starta blant anna avisa Skandinaven, som eksisterte fra 1866 til 1941, og han ga ut bøker, både skjønn- og faglitteratur. Han forela Ibsen og Bjørnson, og en bra del med teologiske verker.  Jeg finner ingen omtale av at han også ga ut stereobilder, men her har vi altså et par i serien norske prospekter, byer, grupper etc. Disse var nok primært ment for et norsk-amerikansk (-skandinavisk) publikum, men blei antakelig også solgt i Norge.

Et brudepar. Lapper

Uten tittel

Fra samme serie. Uten tittel. men med handskrevet tekst på baksida: Et brudepar. Lapper.

 

-o-

"Laplanders milking the Reindeer-Norway"

«Laplanders milking the Reindeer, Norway»

Dette stereobildet fra Keystone View Company finnes i to utgaver. De har den samme hovedteksten på baksida, men det ene har i tillegg angitt lende og breddegrad: 69 gr. nord og 24 gr. øst, samt noen kontrollspørsmål som viser at det sannsynligvis er tenkt til skolebruk. Nedafor gjengis baksideteksten. Teksten er typisk for si tids fordomsfulle holdning til andre folkeslag og kulturer. Ikke så mye annerledes enn nå, altså.

Baksida av forrige bilde

-o-

En lappefamilie i Tromsdalen

Uten Tittel

Et nok så primitivt framstilt stereobilde utgitt av I.T. Relling  & Co, Chicago, med handskrevet tittel på baksida: En lappefamile i Tromsødalen. Ingebrigt Thoreson Relling var også norsk av fødsel. En periode var han faktisk også redaktør av ovenfor nevnte Skandinaven. I 1870 starta han sin egen bokhandel, og hadde snart et par tusen titler, mange av dem norske klassikere, på hyllene. Han dreiv altså også med stereobilder, både med norske og mer eksotiske motiver, f.eks. en rekke fra Midt-Østen. Dette stereobildet er ikke fototeknisk framstilt, men litografisk trykt. Det kan jo tyde på at det er en piratkopi, noe som var helt vanlig på den tida. Vi kan også merke oss at de omreisende stereofotografene synes  å ha ment at Tromsø-området fikk være eksotisk nok.

 

-o-

"Laplander's from Norway"

«Laplander’s from Norway»

Dette bildet, (som er i et uvanlig format), viser et motiv fra den norske seksjonen på verdensutstillinga i Philadelphia i 1876. Denne var, selvfølgelig, en verdensbegivenhet. Bl a. blei Graham Bells telefon, Remingtons skrivemaskin og Heinz ketchup framvist fra amerikansk side som uttrykk for tidas store framganger. Hvorfor Norge valgte å vise fram en  samisk familie er åpent for tolkning, men det heller vel mot at det er ment som et eksotisk trekk ved fedrelandet. At skulptøren har gitt alle tre et temmelig bistert uttrykk samsvarer vel med hva de ville ha følt, om de kunne følt.

-o-

«Starting for the Gold Fields on Norway Sleds, Haines, Alaska»

 

"Starting for the Gold Fields on Norway Sleds, Haines, Alaska"

«Starting for the Gold Fields on Norway Sleds, Haines, Alaska»

 

Disse to bildene er interessante på flere vis. Stereobildefaglig, fordi de tilsynelatende er to utgaver av samme bilde, Utgitt av Keystone, med samme nummer og samme tittel, mens det i virkeligheten er to forskjellige bilder! I det nederste bildet har mannen i pulken foran reist seg, og flere av folkene og dyrene i bakgrunnen har også flytta på seg. Stereofotografene, som opererte i ei teknisk usikker tid, tok nok flere bilder av samme motiv for å sikre seg mot at knuste glassplater og andre problemer gjorde at de mista lite tilgjengelige motiv, og her har nok noen blingsa når de skulle finne fram negativene til den nye utgaven.

Innholdet er ennå mer spennende. I 1894 kom den første kontingenten reinsamer, invitert av amerikanske myndigheter, fra Finnmark til Alaska, medførende rein, som ledd i et stort prosjekt for å innføre tamreindrift i Alaska. formålet var primært å skaffe mat til inuitter og gullgravere, men disse bildene viser en test av reinsdyr med pulk som transportmiddel. En utførlig beretning om bakgrunnen for disse bildene finnes, enn så lenge, her.

 

-o-

Til slutt, her er et par tyske stereobilder med samiske motiv:

"Lappenlager I"

«Lappenlager I»

"Lappenlager III"

«Lappenlager III»

 

Det er ikke så mye å si om disse, anna enn at det er all grunn til å tru at det også finnes iallefall et «Lappenlager II». Pussig nok har «Lappenlager III» serienummer 66 mens «Lappenlager I» har serienummer 67, ikke noe godt vitnesbyrd om tysk orden og grundighet.

-o-

Skrevet i: Fotografi, Ting

2 Comments on "Stereobilder med samisk motiv – et lite bidrag til Tråante 2017"

Tilbakesporing | Kommentarkilde (feed)

  1. Tove sier:

    Du verden, du har da litt av en samling!
    Dette er interessant. Jeg er, tror jeg, mer opptatt av
    samekultur etc. enn de fleste. Vi hadde en fin opplevelse
    på torget på tirsdag.

  2. jayasekara marli sier:

    takk

Skriv en kommentar